Ein må jo eksperimentere litt. Dessutan hadde eg behov for å måle litt lette å lyse bilete, i staden for desse massive måleria med sterke fargar som eg elles driv på med. Kanskje er det ein vårting. Begge bileta er improviserte, noko dei også ber preg av. Søren og, eg må bli flinkare til å improvisere med maling og eksperimentere meir. Må ikkje låse seg fast, nemleg.
Eg likte desse bileta litt, sjølv om dei vart lite sådär slarviga. Vi hadde ein gjestelærar for litt sidan som sa at eg måtte eksperimentere meir og ikkje vere så resultatsmedviten. At det var viktig å gjere feil og lære av dei. Sånn er det med alt.
Eg vil male meir slike lyse bilete no.
Eg har fotodokumentert med spegelreflekskamera, noko som gjer at eg har bilete av bileta mine som har høgare kvalitet. Desse deler eg her. Så blir folk glade, og Emil kan få fleire pikslar i bakgrunnen sin.
Heldigvis er det framleis slik at dei er finare i røynda.
Eg likar å måle revar. Og så likar eg å måle ting frå mi eiga samtid. Ting ein ikkje hadde for ti år sidan, slik som iPodar. Så når eg ein dag er død, og nokon ser bileta mine og slikt, så kan dei skjøne at eg levde på starten av det 21. århundre (eg har også planar om å leve til eit stykke inn i andre halvdel av dette århundret). Tittelen kom etter at eg målte biletet. Den er eg svært nøgd med.
For nokre veker sidan fekk vi oppgåve som gjekk ut på å lage kunst i bokform. Eg laga ei lita soge om Eldrebølga. Eg har høyrt litt om denne eldrebølga, og har skjønt at det ikkje er ein bra ting. Bøkene er utstilt på Trondheim hovudbibliotek akkurat no!